I vår sengetøy test har vi sammenlignet åtte sengesett på tvers av seks ulike materialer – bomullssateng, perkal, lin, vevd krepp, flanell og bambusviskose – for å svare på det spørsmålet folk flest egentlig sitter med: hvilket materiale og hvilken kvalitet skal jeg velge? Vi har kåret vinnere fra 489 kroner til 1 349 kroner, slik at både den som trenger et ekstra sett til gjesterommet og den som skal bytte ut hele sengegarderoben finner noe. Testen er sist oppdatert: juli 2026.
Sengetøy er en av de få tingene du er i fysisk kontakt med i åtte timer hvert eneste døgn, og likevel er det ofte det siste vi tenker på når vi bruker penger på soverommet. Vi kjøper madrass for tjue tusen og dyne for to, og så velger vi sengesett etter farge. Det er synd, for materialet i sengetøyet påvirker soveklimaet mer enn de fleste tror – både hvor varmt du får det, hvor klam du blir, og hvor mye støv og midd som samler seg der du puster.
Denne siden er ment som et startpunkt. Vi går gjennom hva som faktisk skiller materialene fra hverandre, hvordan du leser trådtall uten å bli lurt, hvilke størrelser som gjelder i norske senger, og hvordan du vasker sengetøyet slik at det holder. Har du allerede bestemt deg for et materiale, har vi egne, dypere tester av bambus sengetøy, krepp sengetøy og silke sengetøy.
Våre anbefalte sengetøy i 2026
Produktene er sortert etter pris, fra rimeligst til dyrest. Fem av settene kommer fra Høie, som har laget sengetøy i Norge siden 1850 og fortsatt har det bredeste sortimentet på tvers av kvaliteter – men vi har også tatt med et budsjettsett i GOTS-sertifisert bomull, et lintrekk og et rent bambussett fra andre leverandører.
Cellbes økologisk bomullssateng – rimeligst i testen
Dette settet fra Cellbes er testens rimeligste sengetøy, og til 489 kroner får du noe som i praksis er en helt kurant hverdagskvalitet: en bomullssateng i 100 % økologisk bomull med trådtetthet 200. Sateng er en vevemåte, ikke et materiale, og det er nettopp veven som gir stoffet den glatte overflaten og den svake glansen som skiller det fra et vanlig, matt bomullstrekk. Følelsen mot huden er merkbart jevnere enn i et billig percaletrekk til samme pris.
Trådtettheten på 200 er lav sammenlignet med premiumsengetøy, som gjerne ligger på 300–400. I praksis betyr det at stoffet er litt tynnere og litt mindre tett, men også lettere og luftigere. For deg som sover varmt kan det faktisk være en fordel. Vi vil samtidig være ærlige på at et 200-trådstoff slites raskere enn et 340-trådstoff hvis det vaskes ofte på høy temperatur – dette er ikke settet du kjøper for å bruke daglig i ti år.
Det som gjør Cellbes-settet interessant utover prisen, er sertifiseringen. Bomullen er GOTS-sertifisert (Global Organic Textile Standard, lisensnummer 1031663 gjennom Control Union), som er den strengeste merkeordningen for økologiske tekstiler. GOTS stiller krav både til dyrking av fiberen, til kjemikaliebruken i farging og etterbehandling, og til arbeidsforholdene i fabrikken. Å finne et GOTS-sertifisert sengesett under femhundrelappen er uvanlig.
Settet består av to deler: et dynetrekk på 150x210 cm og ett putevar på 50x60 cm, begge med en 8 cm bred volang. Merk deg at dette er svenske mål. 150x210 passer til en svensk enkeltdyne og fungerer også til en norsk 140x200-dyne, men da med litt slark. Har du en norsk 140x200-dyne og vil ha stram passform, bør du se på et av de norske settene i testen i stedet. Volangen gir et litt mer romantisk og gammeldags uttrykk enn de stramme hotellsettene, noe som enten er akkurat det du er ute etter eller helt feil – her er det smak og behag.
Lukkingen er knapper i plast i nedre kant, ikke glidelås. Knapper er tregere å lukke, og på et sett i denne prisklassen er plastknappene også den delen som først går i stykker. Til gjengjeld har dynetrekket håndhull i toppen, en liten detalj som gjør oppredningen betydelig enklere: du får tak i dynehjørnene innenfra uten å måtte krype inn i trekket. Putevaret har konvoluttåpning, altså en overlappende flik i stedet for knapper, som holder puten på plass uten at noe stikker frem.
Cellbes oppgir produksjonsstedet åpent – The Crescent Textile Mills i Pakistan, med Amfori BSCI-tilslutning – noe som er mer transparens enn de fleste i denne prisklassen tilbyr. Bomullssateng tåler maskinvask på 60 grader, og det gjør dette settet til et praktisk valg for gjesterom, hytte eller et ekstra skift i skapet.
Høie Milano satengsengesett – hotellfølelse til hverdagspris
Milano er Høies bestselger i sateng, og den posisjonen er fortjent. Det er et hvitt sengesett i dobbyvevd bomullssateng som treffer nøyaktig det de fleste er ute etter når de sier «hotellfølelse»: en glatt, svakt glansfull overflate, et rent uttrykk uten mønster, og et stoff som legger seg tett og pent over dynen i stedet for å boble. Til 749 kroner i ordinær pris – og ofte lavere på kampanje – er dette et av de beste kjøpene i testen målt i kroner per natt.
Dobbyveven er verdt en kort forklaring. Vanlig sateng vever fire eller flere renningstråder over én innslagstråd, noe som gir den karakteristiske glatte oversiden. Dobby er en tilleggsvev som legger inn et diskret, ensfarget strukturmønster i selve stoffet – i Milanos tilfelle en fin, nærmest usynlig struktur som gir litt liv til det hvite uten å bryte det rene uttrykket. Praktisk sett gjør strukturen også at stoffet ikke føles helt så «flatt» og glatt som en ren høyglanssateng, noe mange synes er behagelig.
Materialet er bomull, og settet er behandlet med Easy Care. Det er en etterbehandling som gjør at fibrene retter seg raskere ut, slik at trekket krøller mindre etter vask. I praksis betyr det at du kan henge opp sengesettet rett fra maskinen og slippe strykejernet helt. For hvitt sengetøy, der krøller er mer synlige enn på mønstret stoff, er dette en reell fordel. Ulempen ved Easy Care-behandling er at den kan gjøre stoffet marginalt mindre pustende enn ubehandlet bomull – merkbart for de aller mest varme soverne, men ikke for folk flest.
Dynetrekket har glidelås i bunnen. Etter å ha kjempet med knapperekker på flere av de andre settene i testen, er dette en av de detaljene vi setter mest pris på i praktisk bruk. Glidelåsen går helt i skjul når sengen er redd opp, og oppredningen tar merkbart kortere tid. Settet leveres i 140x200, 140x220 og 200x220 cm, altså både standard enkeltdyne, ekstra lang dyne og norsk dobbeltdyne – 200x220 er størrelsen mange leter etter og ikke finner, så det er greit å vite at den er dekket her.
Milano finnes i en rekke farger utover hvit, blant annet blå, dempet grønn, lys beige og muldvarp, og fordi serien har vært i sortimentet lenge er sjansen god for at du får kjøpt et matchende laken eller ekstra putetrekk om et par år. Det er et undervurdert argument: mange sengesett forsvinner fra sortimentet etter én sesong.
Skal vi peke på en begrensning, er det at hvitt sateng viser flekker og gulner over tid hvis det vaskes for kaldt. Kjør det på 60 grader med jevne mellomrom, så holder det seg lyst.
Jotex CARA dynetrekk i lin – ekte lin til overkommelig pris
Lin sengetøy har lenge vært en luksusvare, og de fleste settene i ren lin på det norske markedet ligger godt over 2 000 kroner. CARA fra Jotex er unntaket. Dette er et dynetrekk i 100 % lin med trykt mønster, tegnet av den svenske designeren Maria Carlberg, til en pris som gjør at du faktisk kan prøve materialet uten å gjøre det til en investeringsbeslutning.
Lin oppfører seg annerledes enn bomull, og det er verdt å vite hva du går til. Linfiberen er hul og betydelig grovere enn bomullsfiber, noe som gjør stoffet mer luftgjennomtrengelig og bedre til å transportere fuktighet bort fra kroppen. Det er derfor lin oppleves som svalt – ikke fordi det er kaldt, men fordi luften får sirkulere. Gramvekten her er 160 g/m², som er en mellomtykk linkvalitet: stødig nok til å henge pent, lett nok til å være behagelig om sommeren.
Trådtettheten er oppgitt til 94 TC, og det tallet skremmer folk som er vant til å lete etter 300 eller 400. Her er det viktig å forstå at trådtelling ikke kan sammenlignes på tvers av materialer. Linfibrene er så mye tykkere enn bomullsfibrene at det ganske enkelt ikke får plass like mange tråder per kvadrattomme. Et lintrekk på 90–110 TC tilsvarer i praktisk kvalitet et bomullstrekk langt oppe på 200-tallet. Ser du et «lin» sengetøy annonsert med 300 TC, er det nesten alltid en linblanding, ikke ren lin.
Kvaliteten er vasket lin, altså forvasket for å bryte ned fiberstivheten før den når deg. Nytt, ubehandlet lin er stivt og nesten papiraktig de første ukene. Forvaskingen tar bort mesteparten av det, og resten forsvinner etter noen runder i maskinen. Lin er ett av få tekstiler som blir vesentlig bedre med bruk – etter et halvår er trekket merkbart mykere enn dagen du pakket det opp.
Praktisk sett har CARA glidelås for lukking og dobbel søm rundt kanten, som er den sømtypen som holder best over tid i et stoff som krymper og beveger seg. Trekket kan vaskes på 60 grader med vrangen ut, og Jotex oppgir maks 5 % krymping. Det siste er verdt å ta på alvor: kjøper du 140x200 og bruker en dyne som allerede er tettsittende, kan du oppleve at det blir trangt etter første vask.
Den viktigste begrensningen er at dette kun er et dynetrekk. Putetrekk i samme serie selges separat, så du må legge til det i handlekurven for å få et komplett sett. Og så må du akseptere linets vesen: det krøller. Det er hele poenget med uttrykket – den avslappede, litt rufsete looken – men skal sengen din se stram og hotellaktig ut, er lin feil materiale.
Høie Storm flanellsengesett – for kalde soverom og hytteturer
Flanell er sengetøyet folk enten elsker eller aldri har prøvd. Storm fra Høie er et flanellsengesett i 100 % bomull med et enkelt hvitt rutenett mot en varm karamellbrun bunn, og til 665 kroner er det testens beste inngang til materialet.
Det som gjør flanell til flanell er ikke fiberen, men etterbehandlingen. Stoffet er vanlig bomull som børstes mekanisk på overflaten, slik at fiberendene reiser seg og danner en myk, lodden luv. Den luven fanger luft, og det er luften – ikke stoffet i seg selv – som isolerer. Resultatet er et sengetøy som føles varmt allerede i det øyeblikket du legger deg, i motsetning til sateng og percale, som gjerne kjennes kjølig de første minuttene før kroppsvarmen tar over. For deg som gruer deg til å krype ned i en kald seng en januarkveld, er dette hele poenget.
Baksiden av samme mynt er at flanell er for varmt for de fleste å bruke året rundt. Sover du varmt fra før, eller har du et soverom på 20 grader, vil du sannsynligvis kaste av deg dynen midt på natten. Vi ser på Storm som et vintersengetøy og et hyttesengetøy, ikke som et helårssett. Mange løser dette ved å ha flanell fra oktober til mars og sateng eller krepp resten av året.
Kvaliteten på bomullen avgjør hvor lenge en flanell holder seg fin. Billig flanell noppes – luven filtrer seg til små kuler som gjør overflaten ru og grå etter en sesong eller to. Høie bruker en tettere grunnvev enn de rimeligste flanellene på markedet, og selv om ingen flanell er helt noppefri, er dette et sett som tåler en del vintre. Vask på 60 grader og unngå tøymykner, som legger seg i luven og gjør at den flater ut raskere.
Dynetrekket har glidelås i bunnen, ikke knapper. På et tykt, tungt stoff som flanell er dette en større fordel enn på et tynt sateng: å tre en tung flanelldyne inn i et trekk og deretter kneppe tolv knapper er en øvelse man raskt går lei av. Settet finnes i 140x200, 140x220 og 200x220 cm, altså både enkeltdyne, ekstra lang dyne og dobbeltdyne.
Utseendemessig er det rolige rutemønsteret et bevisst valg fra Høies side. Flanell forbindes gjerne med tunge, mørke plaidmønstre som drar rommet i en tydelig hytteretning. Det tynne hvite rutenettet mot karamellbrun holder seg på riktig side av den grensen og fungerer også i en vanlig leilighet. Serien finnes i flere farger om brunt ikke er din tone.
En siste praktisk detalj: flanell loer de første par vaskene. Rens lofilteret i tørketrommelen, og ikke bli overrasket over litt fiber i maskinen den første måneden.
Høie Paris percale sengesett – perkal med bambusviskose
Paris er Høies nyeste satsing i premiumsegmentet, og den skiller seg fra resten av testen ved å blande to materialer: 60 % bomull og 40 % bambusviskose, vevd som percale. Til 1 249 kroner er det et av testens dyrere sett, men også ett av de mest gjennomtenkte.
Percale – på norsk gjerne skrevet perkal – er en tett, jevn lerretsvev der én tråd går over og én under, om og om igjen. Til forskjell fra sateng, som gir glans, gir percale en matt, tettvevd og litt kjølig overflate som mange beskriver som «sprø» eller «frisk». Det er samme vev du finner i skikkelige hotellaken. Fordelen er at percale puster bedre enn sateng og ikke får den lette klamheten et satengtrekk kan gi på en varm sommernatt. Ulempen er at percale krøller mer og ser mindre elegant ut hvis du ikke redder opp sengen.
Bambusviskosen er det som gjør Paris interessant. Ren bomullspercale kan oppleves litt hardt de første ukene, mens bambusviskose er en betydelig finere og glattere fiber. Blandingen tar bort mye av percalens stivhet uten å ta bort luftigheten, og gir samtidig bedre fuktransport – bambusviskose absorberer fukt raskere enn bomull, noe som merkes hvis du svetter om natten. Er du usikker på om du vil gå helt over til bambus, er dette et fornuftig mellomsteg. Vil du lese mer om materialet alene, har vi en egen bambus sengetøy test.
Vi bør være tydelige på hva bambusviskose faktisk er: en halvsyntetisk fiber der bambusmasse løses opp kjemisk og spinnes på nytt. Den er ikke en naturfiber i samme forstand som bomull og lin, og de mest optimistiske markedsføringspåstandene om «naturlig antibakterielt» skal tas med en klype salt når fiberen er kjemisk regenerert. Det som derimot er godt dokumentert, er mykheten og fuktransporten.
Veven er merkbart tettere og stødigere enn i et vanlig bomullssett – Høie beskriver det selv som premiumkvalitet, og det stemmer med håndfølelsen. Designmessig er Paris rent hvitt med en dobbel beige broderikant på putetrekkets vinge. Det er en diskret detalj som løfter settet fra «hvitt sengetøy» til noe som ser bevisst valgt ut, og det gjør det enkelt å kombinere med matchende hotellputetrekk i samme serie.
Dynetrekket har glidelås, og settet leveres i 140x200, 140x220 og 200x220 cm.
Det praktiske forbeholdet gjelder vask. Bambusviskose tåler dårligere høy varme enn ren bomull, så dette settet bør vaskes på 40 grader og ikke 60. Det betyr at du ikke får kokvasket det, noe som er verdt å tenke over hvis du har allergi og trenger 60-graders vask for å ta støvmidd. Da er Pure kreppsengesett et bedre valg. Til gjengjeld tørker Paris raskt, og krøllene henger seg stort sett ut av seg selv.
Nature by Borg bambus sengetøy – silkemykt til dobbeltdyne
Dette settet fra Nature by Borg er testens rene bambusalternativ, og det er også det eneste som leveres ferdig som komplett dobbeltsett: dynetrekk 200x200 cm pluss to putetrekk på 60x63 cm. Prisen ligger på 1 299 kroner, ned fra 2 599 – og som med alt sengetøy på Home-tex bør du regne kampanjeprisen som den reelle prisen, ikke som et tidsbegrenset kupp.
Materialet er 100 % bambusviskose vevd som satin med trådtetthet 300. Kombinasjonen er godt valgt. Bambusviskosefiberen er finere og glattere enn bomullsfiber, og når den i tillegg vevs i satinbinding – der de fleste trådene flyter over overflaten – blir resultatet et stoff som ligger tett på silke i håndfølelse. Legger du håndflaten mot dette og mot et vanlig bomullstrekk etter hverandre, er forskjellen umiddelbart tydelig.
Det praktiske argumentet for bambus handler like mye om fuktransport som om mykhet. Fiberen tar opp og avgir fukt raskere enn bomull, slik at svette flyttes bort fra huden i stedet for å bli liggende i stoffet. For deg som våkner klam om natten, eller som sover ved siden av en varmekilde av en partner, er dette den mest merkbare forskjellen mellom bambus og bomull. Settet markedsføres nettopp mot varme sovere, og det er en ærlig posisjonering.
Sertifiseringen er på plass: STANDARD 100 by OEKO-TEX (17.HCN.19994). Det er viktigere for bambusviskose enn for de fleste andre tekstiler, fordi produksjonsprosessen der bambusmasse løses opp og spinnes på nytt bruker en god del kjemikalier. OEKO-TEX-merket bekrefter at ferdigproduktet er testet for rester av over hundre helseskadelige stoffer. Handler du bambus sengetøy uten en slik sertifisering, kjøper du i praksis blindt.
Lukkingen er glidelås på dynetrekket og overlapp på putetrekkene. Vaskeanvisningen er 40 grader skånevask, og produsenten er tydelig på at du bør bruke enzymfritt vaskemiddel – enzymer bryter ned de regenererte cellulosefibrene over tid og gjør at glansen forsvinner. Det er en reell begrensning, siden de aller fleste vanlige vaskemidler på det norske markedet inneholder enzymer. Til gjengjeld tåler settet tørketrommel på lav varme, noe rene bambussett ofte ikke gjør.
Serien finnes i flere størrelser utover 200x200, blant annet 140x200, 140x220, 200x220 og 240x220, samt egne putetrekk. At 200x220 er dekket er verdt å merke seg – det er den vanligste norske dobbeltdynestørrelsen, og den er overraskende ofte utsolgt hos andre leverandører.
Det du gir opp med bambus, er slitestyrken. Regenererte cellulosefibre er svakere i våt tilstand enn bomull, og et bambussett tåler ikke like mange harde vaskesykluser som en solid bomullspercale.
Høie Pure kreppsengesett – allergivennlig og strykefritt
Pure er Høies rendyrkede kreppsengesett, og det eneste settet i testen som er anbefalt av Asthma Allergy Nordic. Prisen på 1 329 kroner plasserer det i premiumsjiktet, men det er også det settet vi ville valgt om vi bare skulle hatt ett sett og ville slippe å tenke mer på saken.
Krepp er et av de mer misforståtte begrepene i sengetøyverdenen. Noen produsenter lager kreppeffekten kjemisk eller ved varmepressing, og da forsvinner strukturen etter noen vasker. Høie bruker vevd krepp, der effekten ligger i selve konstruksjonen: garnet er høyt tvinnet før veving, og når stoffet møter vann trekker de overtvinnede trådene seg sammen og gir den karakteristiske bølgete overflaten. Derfor blir kreppeffekten i et vevd sett faktisk tydeligere etter første vask, ikke svakere.
Den praktiske konsekvensen er den beste egenskapen ved materialet: du skal aldri stryke dette sengetøyet. Bølgestrukturen skjuler krøller fullstendig. Ta det ut av maskinen, heng det opp, og det er ferdig. For et hvitt sengesett – der krøller normalt er mest synlige – er dette en frihet man setter pris på.
Overflaten kjennes svalere mot huden enn glatt sateng, av en enkel grunn: kreppen ligger ikke helt inntil kroppen. De små bølgene skaper luftlommer mellom stoff og hud, slik at kontaktflaten blir mindre og luften får sirkulere. Det gjør Pure behagelig på sommernetter, samtidig som de samme luftlommene isolerer godt nok til at settet fungerer om vinteren. Det er et av få sett i testen vi uten forbehold vil kalle et helårssengetøy.
Allergianbefalingen er det tyngste argumentet. Asthma Allergy Nordic-merket stiller krav til kjemikalieinnhold og til at produktet ikke avgir stoffer som irriterer luftveier eller hud. I tillegg tåler ren bomullskrepp 60 graders vask, som er temperaturen som faktisk tar knekken på husstøvmidd. Kombinasjonen av lav kjemisk belastning og høy vasketemperatur er nettopp det Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler for sengetøy hos allergikere.
Dynetrekket har glidelås i bunnen. Her er den viktigste begrensningen: Pure leveres kun i 140x200 og 140x220 cm. Har du dobbeltdyne i 200x220, må du se på et annet sett – noe vi synes er et rart hull i sortimentet for et produkt som ellers er så gjennomført.
Den andre tingen å tenke på er utseendet. Krepp har en litt uformell, teksturert look som ikke gir samme stramme hotellinntrykk som et satengsett. Er du ute etter blank, glatt eleganse, er Elegance et bedre valg. Vil du fordype deg i materialet, har vi en egen krepp sengetøy test.
Elegance er toppen av Høies faste sortiment, og med en pris på 1 349 kroner også testens dyreste sett. Det som skiller det fra Milano lenger nede i prisstigen, er to ting: fiberen og trådtettheten. Elegance er vevd i egyptisk bomull med trådtetthet 340, mot Milanos vesentlig lavere dobbysateng.
Egyptisk bomull er ikke bare et markedsføringsord. Betegnelsen viser til langfibret bomull, der de enkelte fibrene er merkbart lengre enn i vanlig upland-bomull. Lange fibre kan spinnes til tynnere og jevnere garn med færre skjøter, og færre skjøter betyr færre fiberender som stikker ut av stoffoverflaten. Praktisk konsekvens: stoffet føles glattere, det noppes mindre, og det tåler flere vasker før overflaten blir grå og ru. Det er her mesteparten av prisforskjellen ligger.
Trådtettheten på 340 er et fornuftig nivå. Vi er skeptiske til sett som reklamerer med 800 eller 1 000 TC, fordi de tallene nesten alltid oppnås ved å telle flertrådet garn som flere tråder – et triks som gir et tyngre og mindre pustende stoff, ikke et bedre. Mellom 300 og 400 TC i ekte langfibret bomull er det punktet der man får maksimal mykhet uten at stoffet blir tett og klamt. Elegance treffer det punktet.
Satengveven gir den karakteristiske glansen. Fordi flere renningstråder flyter over hver innslagstråd, får stoffet en overflate som reflekterer lys og legger seg tungt og drapert over dynen. Det er en visuell forskjell som er tydelig fra andre siden av rommet, og den er hovedgrunnen til at satengsett brukes på hoteller. Fargen zenblå er en dempet, gråblå tone som fungerer godt til den glansen – sterke farger i sateng kan fort bli i overkant blanke.
Settet er behandlet med Easy Care, som gjør at det krøller mindre og retter seg ut av seg selv på henger. Med et sett i denne prisklassen er det verdt å nevne at behandlingen ikke er permanent i teknisk forstand; effekten avtar noe etter mange års vasking, men da har settet også hatt et langt liv. Dynetrekket har glidelås i bunnen, og settet leveres i 140x200, 140x220 og 200x220 cm.
Serien er en del av Høies premium basekolleksjon, som betyr at den blir stående i sortimentet over tid. Du får kjøpt matchende flatt laken og hotellputetrekk i samme kvalitet, og du får sannsynligvis kjøpt dem igjen om tre år. For den som bygger opp en sammenhengende sengegarderobe framfor å kjøpe ett sett av gangen, er det en reell verdi.
Ting å tenke på: sateng er det materialet i testen som puster dårligst. Sover du varmt, bør du heller se på percale, krepp eller bambus. Og prisen forutsetter at du bruker settet i mange år – kjøper du det for et gjesterom som brukes fire netter i året, får du ikke igjen for kvaliteten.
Valget av sengetøy koker ned til to beslutninger som må tas i riktig rekkefølge. Først: hvilket materiale passer til hvordan du sover? Deretter: hvilket kvalitetsnivå er det verdt å betale for? Tar du dem i motsatt rekkefølge, ender du fort med et dyrt sett i feil materiale.
Materialer: seks alternativer og hvem de passer for
Bomull er utgangspunktet og standarden. Rundt 80 prosent av alt sengetøy som selges i Norge er bomull i en eller annen vev. Fiberen er slitesterk, tåler 60 grader, puster godt og koster lite. Kvalitetsforskjellene innen bomull handler om fiberlengde – langfibret bomull, ofte solgt som egyptisk eller pima, gir jevnere garn og glattere stoff enn kortfibret upland-bomull.
Bomullssateng er ikke et eget materiale, men en vevemåte. I sateng flyter flere renningstråder over hver innslagstråd, slik at overflaten blir glatt og får glans. Sateng føles mykest og ser mest elegant ut, men puster dårligst av bomullsvevene. Det er valget for deg som vil ha hotellfølelse og ikke sover spesielt varmt. Hvitt sengetøy i sateng er den klassiske hotellkombinasjonen, og det er også det som er lettest å holde rent, siden hvitt tåler 60 grader og blekemiddel.
Perkal (percale) er den andre store bomullsveven: en tett lerretsvev der trådene krysser hverandre én og én. Resultatet er matt, tett og litt kjølig – det mange beskriver som «sprøtt». Perkal puster bedre enn sateng og er vårt førstevalg for varme sovere som vil holde seg til bomull. Ulempen er at det krøller mer.
Vevd krepp er bomull der garnet er overtvinnet før veving, slik at stoffet trekker seg sammen i bølger ved første vask. De bølgene gjør to ting: de skjuler krøller fullstendig, slik at du aldri behøver å stryke, og de skaper luftlommer mot huden som gir en sval følelse om sommeren og isolerer om vinteren. Krepp sengetøy er derfor det mest lettstelte helårsvalget, og i praksis det vi anbefaler oftest til folk som ikke vil tenke på sengetøy i det hele tatt. Vi går grundigere gjennom kvalitetsforskjellene i vår egen krepp sengetøy test.
Flanell er bomull som er børstet på overflaten slik at fibrene reiser seg og danner en lodden luv. Luven fanger luft og isolerer, og et flanell sengetøy kjennes varmt allerede idet du legger deg – i motsetning til sateng og perkal, som er kjølige de første minuttene. Det gjør flanell til et rent vintersengetøy og hyttesengetøy. Sover du varmt fra før, blir det for mye.
Lin er den eldste sengetøyfiberen vi har, og fortsatt den mest luftgjennomtrengelige. Linfiberen er hul og grov, slik at luft sirkulerer fritt gjennom stoffet. Et lin sengetøy er derfor det svaleste alternativet på virkelig varme netter, og det blir mykere for hvert år. Til gjengjeld krøller lin alltid, det koster mer, og de første ukene kjennes det stivt før forvaskingen setter seg. Lin er et estetisk valg like mye som et funksjonelt.
Bambusviskose er en regenerert cellulosefiber laget av bambusmasse. Fiberen er finere og glattere enn bomull, den tar opp og avgir fukt raskere, og et bambus sengetøy ligger nærmest silke i håndfølelse blant de rimelige materialene. Prisen er lavere slitestyrke og krav om skånsom vask. Les mer i vår bambus sengetøy test.
Det syvende alternativet, silke, er i en klasse for seg både i pris og pleiebehov, og har derfor sin egen silke sengetøy test.
Trådtall og vevtype: slik leser du tallene riktig
Trådtall, ofte oppgitt som TC (thread count), er antall tråder per kvadrattomme i stoffet. Tallet er nyttig, men bare når du sammenligner innenfor samme materiale og samme vev.
For bomull er tommelfingerregelen enkel:
Trådtall
Kvalitetsnivå
Typisk bruk
Under 180 TC
Enkelt hverdagssengetøy
Gjesterom, hytte, barnerom
200–250 TC
God standardkvalitet
Daglig bruk, budsjettbevisst
300–400 TC
Premium
Daglig bruk, lang levetid
Over 500 TC
Ofte oppblåste tall
Vær skeptisk
Grunnen til å være skeptisk over 500 TC er at flertrådet garn kan telles som flere tråder. Et stoff med 250 fysiske tråder der hver tråd består av to tvinnede enkeltråder, kan markedsføres som 500 TC. Stoffet blir tyngre og tettere, men ikke bedre – snarere mindre pustende. Mellom 300 og 400 TC i langfibret bomull er det punktet der du får mest kvalitet per krone.
For andre materialer gjelder helt andre tall. Lin ligger typisk på 80–120 TC fordi linfibrene er så mye tykkere at det ikke får plass flere. Et lin sengetøy annonsert med 300 TC er nesten alltid en linblanding. Bambusviskose ligger godt på 250–350 TC, og fordi fiberen i seg selv er finere enn bomull, føles 300 TC bambus mykere enn 300 TC bomull.
Vevtypen betyr like mye som tallet. En perkal på 250 TC og en sateng på 250 TC er to helt ulike opplevelser: den ene matt, kjølig og litt stiv, den andre glatt, blank og tettliggende. Bestem deg for vevtypen først, og bruk trådtallet til å skille mellom sett innenfor den.
Størrelser: hva som passer til norske senger
Norsk sengetøy følger andre mål enn svensk og europeisk, og det er den vanligste kilden til feilkjøp. Disse er standardmålene:
Dyne
Dynetrekk
Kommentar
Enkeltdyne
140x200 cm
Den vanligste norske størrelsen
Ekstra lang enkeltdyne
140x220 cm
For deg over ca. 185 cm
Svensk enkeltdyne
150x210 cm
Vanlig i importert sengetøy
Dobbeltdyne
200x220 cm
Norsk standard dobbeltdyne
Dobbeltdyne, kortere
200x200 cm
Vanlig i dansk og tysk sortiment
King size
240x220 cm
Brede dobbeltsenger
Sengetøy i 200x220 er den størrelsen flest sliter med å finne. Mange serier lages bare i 140x200, og et dobbeltsett i 200x200 blir for kort hvis dynen din er 220 lang. Av settene i denne testen finnes Milano, Storm, Paris, Elegance og Nature by Borg i 200x220, mens Pure kreppsengesett dessverre stopper på 140x220.
Putetrekk følger sine egne mål. Norsk standard er 50x70 cm, svensk er 50x60 cm, og hotellputer er 60x63 eller 70x100 cm. Sjekk alltid hvilket putetrekk som følger med i settet – noen sett inkluderer to, noen ett, og enkelte, som lintrekket fra Jotex, inkluderer ingen.
En liten regel som sparer mye frustrasjon: kjøp dynetrekket 5–10 cm større enn dynen, ikke likt. Et trekk som sitter helt stramt gjør oppredningen tung, og dynen får ikke luftet seg skikkelig inni.
Vask og vedlikehold
Riktig vask er forskjellen mellom et sengesett som holder i tre år og ett som holder i ti.
Hvor ofte? Anbefalingen fra hygienefaglig hold er å skifte sengetøy hver eller annenhver uke. Vi svetter mellom en tredjedels og en halv liter per natt, og fukten trekker inn i tekstilene. Har du allergi, eller sover du med kjæledyr i sengen, bør du gå ned til hver uke.
Hvilken temperatur? 60 grader er magiske tallet dersom du vil ta knekken på husstøvmidd – ved 40 grader overlever middene vaskingen. Ren bomull, perkal, krepp og flanell tåler 60 grader uten problemer. Bambusviskose, lin med trykt mønster og alle blandinger med viskose bør derimot vaskes på 40, ellers svekkes fibrene. Det betyr i praksis at allergikere bør velge ren bomull.
Vaskemiddel. Bruk mindre enn du tror. Overdosert vaskemiddel skylles ikke ut, men blir liggende i fibrene og gjør stoffet stivt og mindre pustende. Hopp over tøymykner helt – den legger en film på fibrene som reduserer fuktopptaket, og på flanell flater den ut luven. For bambusviskose bør du bruke enzymfritt vaskemiddel, siden enzymer bryter ned regenererte cellulosefibre.
Tørking. Heng opp sengetøyet mens det er fuktig og strekk det i hjørnene, så slipper du å stryke det meste. Tørketrommel går fint på bomull, men på lav varme – høy varme krymper bomull og ødelegger glansen i sateng. Lin og bambus bør lufttørkes eller trommeltørkes på laveste innstilling.
Et enkelt triks: vask nye sengesett før første bruk. Det fjerner rester av appretur fra produksjonen, og for vevd krepp er det først etter denne vasken at kreppeffekten kommer frem.
Allergi og sensitiv hud
Soverommet er der de fleste får sin største allergieksponering, rett og slett fordi vi tilbringer en tredjedel av døgnet der. Husstøvmidd trives i madrass, dyne og sengetøy, der de lever av hudflass og trenger fuktighet fra svetten vår. Norges Astma- og Allergiforbund peker på at temperatur og fuktighet på soverommet betyr mer enn de fleste enkelttiltak – et kjølig, luftet soverom gir dårligere levekår for midd.
For selve sengetøyet er det tre ting som faktisk hjelper:
Vask på 60 grader. Dette er det viktigste enkelttiltaket, og det avgjør materialvalget. Ren bomull tåler det; bambusviskose og lin med trykk gjør det ikke.
Tettvevde, glatte stoffer. Perkal og sateng har tettere overflate enn løsere vevde stoffer, og gir midd mindre å feste seg i.
Dokumenterte sertifiseringer.STANDARD 100 by OEKO-TEX er en uavhengig test for over hundre helseskadelige stoffer i ferdigproduktet. Merket Asthma Allergy Nordic går et skritt lenger og vurderer om produktet er egnet for personer med allergi og overfølsomhet. Av settene i denne testen bærer Pure kreppsengesett denne anbefalingen.
Er du opptatt av selve fiberdyrkingen og kjemikaliebruken i farging, er GOTS den strengeste merkeordningen for økologiske tekstiler. Cellbes-settet i testen er GOTS-sertifisert.
Et ord om «antibakterielt» sengetøy: påstanden dukker særlig opp rundt bambus og silke. At selve planten har antibakterielle egenskaper betyr ikke at den kjemisk regenererte fiberen har det. Behandlingen kan også vaskes ut. Vi vil derfor ikke anbefale å velge sengetøy for allergi basert på slike påstander alene – velg heller noe du kan vaske på 60 grader.
Lukking: knapper, glidelås eller ingenting
Dette virker som en bagatell helt til du har redd opp en seng med dobbeltdyne.
Glidelås er raskest og gir den tetteste lukkingen. Dynen kan ikke krype ut i løpet av natten, og oppredningen tar sekunder. Ulempen er at glidelåsen er den delen som først kan svikte, og at en billig plastglidelås kan skrape hvis den ender opp mot huden. Alle Høie-settene i denne testen bruker glidelås i bunnen av dynetrekket, hvor den ligger godt unna ansiktet.
Knapper er den tradisjonelle løsningen og finnes fortsatt på mange sett, blant annet Cellbes-settet i testen. Fordelen er at knapper er enkle å bytte om en ryker, og at de lar litt luft slippe ut av trekket. Ulempen er tidsbruken, og at plastknapper knekker i vaskemaskinen.
Overlapp eller konvoluttlukking brukes mest på putetrekk. En flik av stoffet brettes inn over puten og holder den på plass uten knapper eller glidelås. Enkelt og holdbart, men puten kan gli litt ut hvis trekket er for stort.
Én detalj vi setter uforholdsmessig stor pris på: håndhull i toppen av dynetrekket. Det lar deg gripe dynehjørnene innenfra uten å måtte krype inn i trekket. Har du dobbeltdyne, er dette den viktigste enkeltfunksjonen for hvor mye du kommer til å mislike oppredning.
Sengetøy til barn
Barnerommet stiller andre krav. Her er lettstelthet viktigere enn eleganse, fordi sengetøy barn bruker vaskes langt oftere – ved sykdom, uhell og søl. Velg ren bomull som tåler 60 grader, gjerne krepp, som verken må strykes eller mister formen. Unngå sateng, som er glatt og gjør at barnet lettere sklir ut av sengen.
Størrelsene til barn følger egne mål: babydyne 70x100 cm, juniordyne 100x140 cm eller 115x135 cm, og deretter går man som regel over til vanlig 140x200. Hopp over dekorative detaljer som bånd og pomponger på sengetøy til de minste, og se etter OEKO-TEX-sertifisering – barn har tynnere hud og større hudoverflate i forhold til kroppsvekt enn voksne.
Slik finner du sengetøy på salg
Sengetøy salg er en av de mest søkte formuleringene i denne kategorien, og det er logisk: sengetøy er en varekategori med høy ordinærpris og hyppige kampanjer. Noen praktiske råd:
Januar og august er de to store salgsperiodene. Da rydder leverandørene plass til nye kolleksjoner.
Utgående farger i faste serier settes ned kraftig, mens selve kvaliteten er identisk med årets farge. Bryr du deg ikke om at fargen utgår, er dette det beste kjøpet du kan gjøre.
Outlet-varer er ofte enkeltstørrelser fra en serie. Sjekk at din størrelse faktisk er den som er nedsatt før du gleder deg.
Sammenlign per sett, ikke per del. Et dynetrekk til 549 kroner uten putetrekk er ikke billigere enn et komplett sett til 665 kroner.
Et generelt råd: kjøp to sett av samme kvalitet framfor ett dyrt og ett billig. Da har du alltid et rent sett klart, og du slipper å merke forskjellen hver annen uke.
Ofte stilte spørsmål om sengetøy
Hva er det beste sengetøyet?
Det finnes ikke ett sengetøy som er best for alle, men det finnes et beste valg for deg – og det avgjøres av hvordan du sover.
Sover du varmt eller svetter om natten: velg perkal, lin eller bambusviskose. Disse tre puster best.
Vil du ha hotellfølelse og glatt overflate: velg bomullssateng på 300–400 TC.
Vil du slippe å tenke på vedlikehold: velg vevd krepp. Det skal aldri strykes og tåler 60 grader.
Har du allergi: velg ren bomull du kan vaske på 60 grader, helst med Asthma Allergy Nordic-merket.
Fryser du på soverommet om vinteren: velg flanell, men bare til vinterhalvåret.
Skal vi peke på ett sett som er riktig for flest, er det Høie Pure kreppsengesett. Det er strykefritt, allergivennlig, fungerer året rundt og tåler 60 grader. Er budsjettet strammere, gir Høie Milano satengsengesett mest kvalitet per krone.
Hva er forskjellen på sateng og perkal?
Begge er bomull, forskjellen ligger i veven. Sateng lar flere tråder flyte over overflaten, noe som gir glatthet og glans, men dårligere luftgjennomstrømning. Perkal krysser trådene én og én i en tett lerretsvev, som gir en matt, litt kjølig og «sprø» overflate som puster bedre. Sateng føles mykest, perkal holder deg svalest. Perkal krøller mer, sateng viser slitasje raskere hvis fiberen er kortfibret.
Hvor ofte bør man skifte sengetøy?
Hver eller annenhver uke ved normal bruk. Vi avgir en betydelig mengde fukt og hudceller i løpet av en natt, og det er dette husstøvmidd lever av. Sover du med kjæledyr, har allergi, eller svetter mye, bør du gå ned til hver uke. Putetrekket kan gjerne skiftes oftere enn dynetrekket – ansiktet og håret ligger mot det hele natten, og hudpleieprodukter og talg samler seg raskt.
Hvilket trådtall bør jeg velge?
For bomull er 300–400 TC det nivået som gir best forhold mellom mykhet, holdbarhet og pris. Under 200 TC får du et tynt hverdagssengetøy, og over 500 TC begynner tallene ofte å være oppblåste ved at flertrådet garn telles som flere tråder. Husk at trådtallet ikke kan sammenlignes på tvers av materialer: 94 TC i ren lin er en fullgod kvalitet, fordi linfibrene er så mye tykkere.
Hva betyr 200x220 – og hvilken størrelse trenger jeg?
200x220 cm er målene på dynetrekket, ikke på sengen. Det passer til en norsk dobbeltdyne på 200x220 cm, altså den vanligste dobbeltdynen i norske senger. Har du to enkeltdyner i dobbeltsengen, trenger du to trekk i 140x200 eller 140x220, ikke ett i 200x220. Måler du opp dynen din selv, kjøp trekket 5–10 cm større – et helt stramt trekk er tungt å tre på og hindrer dynen i å lufte seg.
Kan sengetøy vaskes på 60 grader?
Ren bomull kan det, uansett om det er sateng, perkal, krepp eller flanell. Det er 60 grader som faktisk dreper husstøvmidd, så for allergikere er dette et argument for å holde seg til bomull. Bambusviskose, viskoseblandinger og lin med trykte mønstre bør vaskes på 40 grader – høyere temperatur svekker fibrene og gjør at fargene blekner. Sjekk alltid vaskelappen, og vask nye sett før første gangs bruk.
Er bambus sengetøy bedre enn bomull?
Det kommer an på hva du vekter. Bambusviskose er mykere, glattere og transporterer fukt raskere enn bomull, noe som gjør det til et godt valg for varme sovere. Bomull er mer slitesterkt, tåler høyere vasketemperatur og koster mindre. Vi vil også påpeke at bambusviskose er en kjemisk regenerert fiber, ikke en naturfiber i samme forstand som bomull, og at påstander om «naturlig antibakterielt» bør leses med skepsis. Vi går gjennom avveiningene i detalj i vår bambus sengetøy test.
Hvorfor skal man ikke bruke tøymykner på sengetøy?
Tøymykner virker ved å legge en tynn film av kationiske tensider på fibrene. Filmen gjør stoffet glattere å ta på, men den reduserer samtidig fibrenes evne til å ta opp fukt – nettopp den egenskapen du betaler for i bomull, lin og bambus. På flanell flater filmen ut den børstede luven, slik at settet mister varmen sin raskere. På krepp kan den dempe kreppeffekten. Vil du ha mykere sengetøy, er en halv desiliter husholdningseddik i skyllemiddelkammeret et bedre alternativ.
Les flere tester
Skal du bygge et komplett soverom, henger sengetøyet sammen med resten av sengen:
