I vår synthesizer test har vi gått gjennom et utvalg populære synthesizere for å hjelpe deg med å finne riktig modell. Vi har vurdert lydkvalitet, spilleopplevelse, funksjonsutvalg, tilkoblingsmuligheter og verdi for pengene. Testen er oppdatert for 2026 og dekker modeller fra Arturia, Studiologic og Roland i ulike prisklasser og formfaktorer.
Synthesizere er blant de mest allsidige instrumentene du kan eie. Enten du produserer elektronisk musikk, spiller i band, lager filmmusikk eller bare ønsker å eksperimentere med lyd, finnes det en synthesizer som passer ditt behov. Markedet spenner fra kompakte enheter til under 3 000 kroner til fullverdige stage-synther til over 15 000 kroner, og forskjellene i funksjoner og lydkvalitet er betydelige.
Guiden under produktanbefalingene gir deg en grundig innføring i hva du bør se etter når du velger synthesizer, uansett om du er helt fersk eller har erfaring fra før.
Våre anbefalinger
Arturia MicroFreak
Arturia MicroFreak er en kompakt digital synthesizer med 25 minitangenter og et kapasitivt tastatur som skiller seg fra tradisjonelle tangenter. Tastaturet registrerer berøring og trykk, noe som gir en annen spilleopplevelse enn vanlige fjærbelastede tangenter. For noen fungerer dette godt for eksperimentell lyddesign, mens andre foretrekker et mer konvensjonelt tastatur.
Det som gjør MicroFreak interessant er de 11 ulike oscillatortypene, inkludert flere basert på åpen kildekode fra Mutable Instruments. Du kan velge mellom alt fra virtuell analog og wavetable til granulær syntese og Karplus-Strong-modellering. Hver oscillatortype gir tilgang til forskjellige lydlandskap, og du kan forme lyden videre med et analogt multimode-filter fra Oberheim. Kombinasjonen av digitale oscillatorer og analogt filter gir en uvanlig hybrid-arkitektur i denne prisklassen.
MicroFreak har en innebygd arpeggiator og sekvenser med opptil 64 steg, noe som gjør den nyttig for å lage rytmiske mønstre og melodilinjer uten ekstra utstyr. Modulasjonsmatrisen lar deg koble sammen ulike parametre, slik at du kan skape bevegelse og variasjon i lydene dine. Synthen lagrer opptil 256 presets, og den kommer med et godt utvalg fabrikkinnstilte lyder som dekker alt fra basser og leads til pad-lyder og effekter.
Tilkoblingene inkluderer USB, MIDI og CV/Gate-utganger, noe som gjør den kompatibel med både moderne DAW-oppsett og modulære systemer. Synthen drives via USB, så du trenger ingen ekstern strømforsyning. Formfaktoren er kompakt nok til å få plass på et lite skrivebord eller i en ryggsekk.
MicroFreak passer godt for nybegynnere som vil ha en rimelig synth med mye variasjon, men også for mer erfarne musikere som ønsker en eksperimentell lydkilde. Begrensningen ligger hovedsakelig i tastaturet, som ikke egner seg like godt for tradisjonell pianospilling eller hurtige melodilinjer som krever mekanisk respons.
Studiologic Sledge 2.0 er en virtuell analog synthesizer med 61 fullstørrelse tangenter og en lydmotor utviklet i samarbeid med Waldorf. Den bruker den samme DSP-teknologien som finnes i Waldorfs egne produkter, noe som gir tilgang til oscillatorer, filtre og modulasjon av høy kvalitet. Med 24-stemmers polyfoni er dette en av de mest polyfoniske synthesizerne du får i denne kategorien, og det gir god kapasitet for akkordspill, layers og split-oppsett.
Tastaturet har semi-vektede tangenter med aftertouch, noe som gjør spilleopplevelsen mer uttrykksfull enn det du finner på mange kompakte synthesizere. For musikere som spiller mye live eller ønsker et tastatur som føles mer som et tradisjonelt instrument, er dette en klar fordel. Pitchbend- og modulasjonshjulene er plassert på venstre side, og synthen har en solid byggekvalitet i metall og plast.
Lydmessig tilbyr Sledge 2.0 tre oscillatorer per stemme, inkludert klassiske bølgeformer, wavetables og muligheten til å laste inn egne samples via det innebygde 60 MB flashminnet. Filteret er modellert etter klassiske analoge filtre og kan justeres mellom lowpass, highpass og bandpass. Du får også innebygde effekter som chorus, flanger, phaser, delay og reverb, som kan legges på uten ekstra utstyr.
Med 1000 preset-plasser har du god plass til å lagre og organisere dine egne lyder. Auto Dual-modusen lar deg bruke to lyder samtidig, enten som lag oppå hverandre eller som split med forskjellige lyder i venstre og høyre del av tastaturet. Kontrollpanelet har dedikerte knotter for alle hovedparametre, slik at du kan justere oscillatorer, filter og effekter uten å navigere gjennom menyer.
Tilkoblingene inkluderer MIDI inn/ut, USB og audioutganger i både 6,3 mm jack og XLR. Sledge 2.0 passer best for musikere som ønsker en fullverdig stage-synth med godt tastatur og direkte tilgang til parametrene. Den tar mer plass enn kompakte modeller, og prisen er merkbart høyere, men du får til gjengjeld et instrument som kan fungere som hovedsynth i et live-oppsett eller studio.
Roland J-6 er en del av Rolands AIRA Compact-serie og er en kompakt akkordsynth inspirert av den klassiske Juno-60. Den er ikke en tradisjonell synthesizer med tangenter, men bruker i stedet 16 pads for å utløse akkorder og sekvenser. Denne tilnærmingen gjør den annerledes enn de fleste andre synthesizere på markedet, og den retter seg mot musikere som ønsker å jobbe med akkordprogresjoner og harmonier på en rask og intuitiv måte.
Lydmotoren leverer over 100 forhåndsinnstilte lyder basert på Rolands Juno-syntese, med klassiske pad-lyder, basser, leads og strykere. Du kan justere lyden med fire knotter som styrer tone, chorus, reverb og delay. Den innebygde 64-stegs sekvenseren lar deg programmere akkordprogresjoner som spilles av automatisk, noe som er nyttig for live-fremføring og skissearbeid.
J-6 drives av fire AA-batterier med en levetid på rundt 4,5 timer, eller via USB-C. Den kompakte størrelsen gjør at den får plass i en jakkelomme, og den veier bare 345 gram. For tilkobling har den USB-C, 3,5 mm audioutgang og 3,5 mm sync-inngang og -utgang for sammenkobling med andre enheter i AIRA Compact-serien, som T-8 Beat Machine og E-4 Voice Tweaker.
J-6 er først og fremst en inspirasjonsmaskin og skisseverktøy, ikke en fullverdig synthesizer for detaljert lyddesign. Du har begrenset kontroll over selve syntesen sammenlignet med en tradisjonell synth, og mangelen på MIDI-utgang via standard 5-pin begrenser integrasjonsmulighetene noe. USB-MIDI er likevel tilgjengelig. Akkordbiblioteket inkluderer akkordprogresjoner fra ulike sjangre, og du kan lage egne progresjoner ved å kombinere akkorder fritt.
For den som ønsker en rimelig og portabel enhet for å jobbe med akkorder og harmonier, er J-6 et interessant alternativ. Den erstatter ikke en tradisjonell synthesizer, men fungerer godt som supplement for inspirasjon og live-bruk.
Å velge riktig synthesizer kan virke overveldende med alle alternativene som finnes på markedet. Denne kjøpeguiden tar for seg de viktigste faktorene du bør vurdere, slik at du kan ta et informert valg basert på dine behov, ferdighetsnivå og budsjett.
Typer synthesizere
Det finnes flere grunnleggende typer synthesizere, og hver type har sine styrker og bruksområder. Å forstå forskjellene hjelper deg med å velge riktig.
Analog synthesizer bruker fysiske kretser med oscillatorer, filtre og forsterkere for å generere og forme lyd. Analoge synther er kjent for sin varme, organiske klang og reagerer på en måte som mange musikere opplever som mer levende og dynamisk enn digitale alternativer. Klassiske analoge synther fra Moog, Sequential og Korg har formet lydbildet i sjangre som funk, new wave og elektronisk musikk siden 1960-tallet. Ulempen med ren analog teknologi er at den kan være ustabil i forhold til temperaturendringer, og mange analoge synther har begrenset polyfoni. I dag finnes det analoge synther i alle prisklasser, fra rimelige monofoniske modeller til dyre polyfoniske instrumenter.
Digital synthesizer bruker prosessorer og algoritmer for å generere lyd. Digitale synther kan etterligne analoge lyder, men tilbyr også helt egne syntesemetoder som FM-syntese, wavetable-syntese, granulær syntese og physical modelling. Fordelen med digital teknologi er større fleksibilitet, flere presets og bedre lagringsfunksjonalitet. Digitale synther er som regel mer stabile enn analoge og kan tilby høyere polyfoni til en lavere pris. Arturia MicroFreak er et godt eksempel på en digital synth som gir tilgang til mange ulike syntesemetoder i en kompakt pakke.
Virtuell analog synthesizer kombinerer digital prosessering med en arbeidsflyt og lydkarakter som etterligner analoge kretser. Målet er å gi den analoge følelsen og lyden med fordelene av digital stabilitet, preset-lagring og lavere produksjonskostnader. Mange virtuelle analoge synther lykkes godt med å gjenskape den varme, fyldige lyden fra klassiske analoge instrumenter. Studiologic Sledge 2.0 er et eksempel på en virtuell analog synth som bruker Waldorfs DSP-teknologi.
Hybrid synthesizer blander analog og digital teknologi, for eksempel ved å kombinere digitale oscillatorer med et analogt filter. Denne tilnærmingen gir deg det beste fra begge verdener: den kreative friheten fra digital syntese og den karakteristiske klangen fra analoge filterkretser. Arturia MicroFreak bruker nettopp denne arkitekturen med digitale oscillatorer og et analogt Oberheim-filter.
Modulær synthesizer er et system der du selv setter sammen individuelle moduler (oscillatorer, filtre, enveloper, LFO-er med mer) og kobler dem sammen med patchkabler. Dette gir maksimal fleksibilitet, men krever også mer kunnskap og en høyere investering. Modulære systemer følger vanligvis Eurorack-formatet og kan bygges ut over tid. For de fleste nybegynnere er en modulær synth ikke det beste utgangspunktet, men det kan være et spennende neste steg etter at du har lært grunnleggende syntese på en stasjonær synth.
Tangenter og spilleopplevelse
Tangentene er den delen av en synthesizer du interagerer mest med, og kvaliteten på tastaturet påvirker spilleopplevelsen betydelig.
Mini-tangenter er mindre enn standardstørrelse og finnes på kompakte modeller som Arturia MicroFreak og Korg MicroKorg. De tar mindre plass og gjør synthen mer portabel, men er mindre egnet for tradisjonelt pianospill og kan føles trange for musikere med store hender. For lyddesign og eksperimentering fungerer mini-tangenter godt.
Fullstørrelse tangenter har samme bredde som et akustisk piano og gir en mer naturlig spilleopplevelse. Synthesizere med fullstørrelse tangenter, som Studiologic Sledge 2.0, egner seg bedre for musikere som også spiller piano eller som trenger presisjon og komfort under live-opptredener. Antall tangenter varierer typisk mellom 49, 61 og 76.
Veide tangenter (weighted keys) har en motstandsfølelse som etterligner et akustisk piano. Denne typen tastatur er relativt uvanlig på synthesizere, men finnes på noen modeller rettet mot pianister. Semi-vektede tangenter gir en mildere motstand og er et godt kompromiss mellom den lette følelsen fra synth-tangenter og tyngden fra pianotangenter.
Aftertouch er en funksjon der tastaturet registrerer trykk etter at du har slått an en tangent. Dette lar deg legge til vibrato, filterbevegelse eller andre effekter ved å trykke hardere. Aftertouch finnes i to varianter: channel aftertouch (felles for alle tangenter) og polyfonic aftertouch (individuelt per tangent). Polyfonic aftertouch er mer uttrykksfull, men finnes hovedsakelig på dyrere instrumenter.
Polyfoni
Polyfoni angir hvor mange toner en synthesizer kan spille samtidig, og er en av de viktigste spesifikasjonene å forstå.
Monofoniske synthesizere spiller kun én tone om gangen. Dette høres begrensende ut, men monofoniske synther er ideelle for basser, leads og solopartier. Den begrensede arkitekturen gjør at all prosessorkraft brukes på én tone, noe som ofte gir en tykkere og mer kraftfull lyd. Mange av de mest ikoniske synthbasslydene gjennom historien er spilt på monofoniske instrumenter.
Polyfoniske synthesizere kan spille flere toner samtidig, noe som gjør dem nødvendige for akkorder, pad-lyder og orkestrale arrangementer. Antall stemmer varierer: fire stemmer er minimum for enkle akkorder, mens 8-16 stemmer gir god kapasitet for de fleste behov. Studiologic Sledge 2.0 med sine 24 stemmer gir ekstra rom for layers og split-oppsett uten å miste toner.
Parafoniske synthesizere er et mellomsteg der synthen kan spille flere toner, men de deler ett eller flere elementer i signalveien (typisk filteret). Dette betyr at akkordene klinger annerledes enn på en ekte polyfonisk synth, og effekten kan gi en distinkt karakter. Arturia MicroFreak har en parafonisk modus med opptil fire stemmer.
Valget mellom monofoni og polyfoni avhenger av hva du primært skal bruke synthen til. For solobasert spill og basslinjer holder monofoni fint. For akkompagnement, pad-lyder og allsidig bruk trenger du polyfoni.
Oscillatorer og lydforming
Oscillatorene er hjertet i en synthesizer og bestemmer grunnlyden som deretter formes videre av filtre og forsterkere.
VCO (Voltage Controlled Oscillator) er den tradisjonelle analoge oscillatoren. Den genererer elektriske svingninger som skaper grunnbølgeformene: sinus, sagtann, firkant og trekant. VCO-er har en naturlig variasjon i tonehøyden som bidrar til den organiske følelsen i analog lyd, men kan også gjøre at instrumentet må stemmes jevnlig.
DCO (Digitally Controlled Oscillator) er en hybrid der en analog oscillator styres digitalt for å holde stabil tonehøyde. Dette gir deg analoge lydegenskaper med bedre stemmestabilitet. DCO-teknologien ble populær på 1980-tallet med instrumenter som Roland Juno-serien.
Filtre former lyden ved å fjerne eller forsterke bestemte frekvenser. Det vanligste er et lowpass-filter som fjerner høye frekvenser og gir en mørkere, varmere klang. Filterets cutoff-frekvens og resonans er to av de viktigste parametrene å justere på en synth. Andre filtertyper inkluderer highpass (fjerner lave frekvenser), bandpass (beholder kun et frekvensbånd) og notch (fjerner et smalt bånd). Filterets karakter varierer mellom produsenter og er en stor del av det som gir en synth sin signaturlyd.
Enveloper (ADSR) styrer hvordan lyden utvikler seg over tid gjennom fire faser: Attack (hvor raskt lyden bygger seg opp), Decay (hvor raskt den faller fra topppunktet), Sustain (nivået lyden holder seg på mens tangenten er nede) og Release (hvor raskt lyden fades ut etter at tangenten slippes). Enveloper brukes typisk for å styre både volum og filter, og er avgjørende for å gi lyden karakter.
LFO (Low Frequency Oscillator) er en oscillator som opererer under hørbart frekvensområde og brukes til å skape periodiske bevegelser i lyden. En LFO kan for eksempel modulere tonehøyde (vibrato), filteråpning (wah-effekt) eller volum (tremolo). De fleste synthesizere har minst én LFO, og mange lar deg synkronisere LFO-hastigheten til tempo.
Effekter og modulasjon
Innebygde effekter og modulasjonsmuligheter utvider lydbilde og gjør at du kan oppnå mer uten ekstra utstyr.
Reverb simulerer romklang og plasserer lyden i et virtuelt rom. Reverb er en av de mest brukte effektene og kan variere fra subtil romfølelse til massive, dvelende klanger. En god innebygd reverb sparer deg for en ekstern pedal eller plugin.
Delay gjentar lyden med et tidsintervall og skaper ekko-effekter. Delay kan brukes til alt fra subtil fortykning av lyden til rytmiske, repeterende mønstre. Mange synther lar deg synkronisere delay-tiden til tempo, noe som gir taktfaste repetisjoner.
Chorus dupliserer lyden med en liten variasjon i tonehøyde og timing, noe som gir en bredere og fyldigere karakter. Chorus er spesielt assosiert med Rolands Juno-serie og er en klassisk synthesizer-effekt som fungerer godt på pad-lyder og strykere.
Arpeggiator spiller tonene i en akkord automatisk i en bestemt rekkefølge (opp, ned, tilfeldig med mer). Dette er et nyttig verktøy for å skape rytmiske melodilinjer og pulserende mønstre med minimal innsats. De fleste synther med arpeggiator lar deg justere hastighet, retning og antall oktaver.
Sekvenser lar deg programmere en serie med toner og parameterverdier som spilles av automatisk. En sekvenser er mer fleksibel enn en arpeggiator fordi du har full kontroll over hver enkelt tone. Roland J-6 har en 64-stegs sekvenser som gjør den godt egnet for akkordprogresjoner, mens Arturia MicroFreak tilbyr en sekvenser med parameterlåsing per steg.
Tilkoblinger
Tilkoblingsmulighetene avgjør hvordan du kan integrere synthen i ditt oppsett.
MIDI (Musical Instrument Digital Interface) er standarden for kommunikasjon mellom elektroniske instrumenter. De fleste synthesizere har MIDI inn og ut, enten via tradisjonell 5-pin DIN-kontakt, USB eller begge deler. MIDI lar deg styre synthen fra en ekstern kontroller, spille inn noter i en DAW, eller synkronisere flere instrumenter. Har du et MIDI keyboard fra før, kan du bruke det til å styre en synthesizer uten eget tastatur.
USB brukes både for MIDI-kommunikasjon og i noen tilfeller for strøm. USB-MIDI er praktisk for bruk med datamaskin, men tradisjonell 5-pin MIDI er mer pålitelig for live-bruk uten datamaskin.
CV/Gate (Control Voltage/Gate) er et analogt kontrollsystem som brukes hovedsakelig i modulære systemer. CV-signalet styrer tonehøyde, mens Gate-signalet angir når en tone skal starte og stoppe. Hvis du planlegger å bruke synthen sammen med modulært utstyr, er CV/Gate-utganger en viktig funksjon. Arturia MicroFreak har CV/Gate-utganger, noe som gjør den til en god bro mellom tradisjonelle synther og modulære systemer.
Audio inn og ut varierer mellom modeller. Standard audioutgang er 6,3 mm jack (stort jack), mens kompakte modeller ofte bruker 3,5 mm (minijack). Noen synther har stereoutgang, andre kun mono. Audioinngang kan være nyttig for å prosessere eksterne lyder gjennom synthens filter og effekter.
Budsjett
Hva du kan forvente i ulike prisklasser gir en god pekepinn på hva slags synth du bør sikte mot.
Under 3 000 kroner finner du kompakte, batteridrevne enheter som Roland J-6. Disse er ofte fokusert på spesifikke bruksområder (akkorder, bassekvenser) og har begrensede muligheter for detaljert lyddesign. De er gode som supplement eller inspirasjonsverktøy, men erstatter ikke en fullverdig synthesizer.
3 000-6 000 kroner er prisnivået der du finner allsidige synthesizere for nybegynnere og viderekomne. Arturia MicroFreak befinner seg her og tilbyr imponerende mye funksjonalitet for prisen. I denne kategorien får du som regel et godt utvalg oscillatorer, filter, effekter og tilkoblingsmuligheter. Tangentene er ofte minitangenter, og byggekvaliteten kan variere.
6 000-12 000 kroner gir deg tilgang til synthesizere med bedre tastatur, flere stemmer og mer avansert lydmotor. Her finner du modeller med fullstørrelse tangenter, semi-vektede tangenter og mer sofistikerte effektseksjoner. Mange av de mest populære stage-synthene og studiomodellene befinner seg i dette prissjiktet.
Over 12 000 kroner er territorie for seriøse instrumenter som Studiologic Sledge 2.0 og oppover. Her får du som regel 61+ tangenter, høy polyfoni, premium byggekvalitet og et kontrollpanel med dedikerte knotter for de fleste parametre. Disse synthene er designet for musikere som bruker instrumentet daglig, enten i studio eller på scene. Også analoge polyfoniske synthesizere, som gjerne er dyrere å produsere, befinner seg ofte i dette prissjiktet.
Generelt sett er det lurt å investere i den beste synthen budsjettet tillater, ettersom et godt instrument motiverer til mer øving og utforsking. Samtidig er det fullt mulig å lage profesjonell musikk med rimelige modeller, spesielt når de kombineres med en DAW og software-synther. Les gjerne vår guide til elektrisk piano hvis du vurderer et tasteinstrument med mer tradisjonelle pianolyder.
Ofte stilte spørsmål om synthesizer
Hva er forskjellen på synthesizer og keyboard?
Et keyboard er primært designet for å spille tilbake forhåndsinnspilte lyder (piano, orgel, strykere med mer) og har gjerne innebygde høyttalere, autokompfunksjoner og opplæringsfunksjoner. En synthesizer er designet for å skape og forme lyd fra bunnen av ved hjelp av oscillatorer, filtre og modulasjon. Synthen gir deg kontroll over selve lydens karakter på en måte et vanlig keyboard ikke tilbyr. Noen instrumenter overlapper kategoriene, men forskjellen ligger hovedsakelig i fokuset: avspilling versus lyddesign. Hvis du er ute etter et instrument for å spille kjente lyder, kan et keyboard piano være mer passende.
Er analog bedre enn digital?
Verken analog eller digital er objektivt bedre. Analoge synthesizere har en varm, organisk karakter som mange foretrekker for basser, leads og retro-lyder. Digitale synthesizere tilbyr flere syntesemetoder, bedre stabilitet og som regel lavere pris for tilsvarende polyfoni. Valget avhenger av musikalsk smak og bruksområde. Mange moderne produsenter bruker begge typer, og virtuelle analoge synther som Studiologic Sledge 2.0 viser at grensene mellom kategoriene stadig viskes ut. Det viktigste er hvordan synthen inspirerer deg til å lage musikk.
Trenger man forsterker til en synthesizer?
De fleste synthesizere har ikke innebygde høyttalere og trenger en form for forsterkning. Du kan bruke hodetelefoner, aktive studiomonitorer, en gitarforsterker (selv om dette ikke er ideelt for fullt frekvensspekter), et PA-anlegg eller koble direkte til et lydkort og datamaskin. For øving hjemme er hodetelefoner eller et par rimelige studiomonitorer det enkleste alternativet. For live-bruk trenger du typisk en keyboard-forsterker eller tilkobling til husets PA-system.
Kan man bruke synthesizer uten musikkunnskap?
Ja, en synthesizer kan brukes uten formell musikkutdanning. Mange synther har innebygde arpeggiatorer og sekvensere som hjelper deg med å lage musikalske mønstre selv om du ikke kan spille tangenter. Roland J-6 er et godt eksempel på en synth designet for å lage akkordprogresjoner uten at du trenger å kunne musikk-teori. Det er likevel en fordel å lære grunnleggende om noter og akkorder over tid, da dette utvider mulighetene dine betydelig. Mange synthesizere er utformet med tanke på eksperimentering og utforsking, noe som gjør dem til gode læringsverktøy.
Hva er en MIDI-kontroller vs en synthesizer?
En MIDI-kontroller er et tastatur (eller pad-enhet) som sender styresignaler, men som ikke produserer lyd selv. Den må kobles til en datamaskin med programvaresynther eller til en ekstern lydmodul for å lage lyd. En synthesizer har sin egen innebygde lydmotor og produserer lyd uten behov for ekstern programvare. Hvis du allerede har en DAW og programvaresynther, kan en MIDI-kontroller være tilstrekkelig. Ønsker du et selvstendig instrument som fungerer uten datamaskin, trenger du en synthesizer. Les vår MIDI keyboard test for anbefalinger av MIDI-kontrollere.
Hvilken synthesizer er best for nybegynnere?
For nybegynnere anbefaler vi å velge en synthesizer som balanserer brukervennlighet med nok dybde til å vokse med deg. Arturia MicroFreak er et godt valg fordi den gir tilgang til mange ulike lydtyper til en overkommelig pris, og den er enkel å komme i gang med takket være gode presets. Velg en synth med et godt utvalg forhåndsinnstilte lyder slik at du kan spille med en gang, men som også lar deg dykke ned i parametrene etter hvert. Unngå rent modulære systemer som førsteinstrument, da de krever betydelig forkunnskaper for å produsere lyd.
Hva er forskjellen på monofon og polyfon synthesizer?
En monofon synthesizer kan bare spille én tone om gangen. Dette gjør den ideell for basser og lead-melodier, der du typisk spiller enkeltnoter. En polyfon synthesizer kan spille flere toner samtidig, noe som gjør den nødvendig for akkorder og flerstemt spill. De fleste nybegynnere vil ha nytte av en polyfon synth fordi den er mer allsidig. Monofoniske synther har likevel sin plass, ettersom den forenklede arkitekturen ofte gir en tykkere og mer karakteristisk lyd på solopartier.
Kan man koble en synthesizer til en datamaskin?
Ja, de fleste moderne synthesizere kan kobles til en datamaskin via USB. Dette lar deg bruke synthen som MIDI-kontroller for programvaresynther i en DAW, spille inn MIDI-noter, og i noen tilfeller overføre lyd digitalt. Noen synther, som Arturia MicroFreak, fungerer også som USB-lydkort, slik at du kan spille inn audio direkte uten et eksternt lydkort. Tilkoblingen gjør det enkelt å integrere en hardware-synth i et moderne, datamaskinbasert musikkoppsett.
