I vår potetpresser test har vi vurdert fire modeller som dekker ulike brukere og budsjetter – fra den ergonomiske vridningsmodellen fra Joseph Joseph til den tunge Cromargan-klassikeren fra WMF som kan arves videre til neste generasjon. Testen er sist oppdatert: april 2026.
Hvorfor bry seg om en potetpresser i det hele tatt? Svaret er enkelt: ingen håndstamper eller kjøkkenmaskin gir samme resultat. Når kokte poteter presses gjennom en perforert plate under trykk, får du silkemyk, luftig potetmos uten klumper og uten at stivelsen blir klebrig. Stampen lager klumpete mos, stavmikseren gjør den seig, og håndmikseren – den overarbeider den totalt. Potetpresseren er det eneste verktøyet som konsekvent gir den teksturen du kjenner fra gode restauranter.
Vi har vurdert byggekvalitet, ergonomi, resultatkvalitet og verdi for pengene, og kåret testvinnere i fire kategorier slik at du finner riktig potetpresser uansett budsjett og behov.
Våre anbefalte potetpressere i 2026
Potetpressen som bruker vridning i stedet for klemming
Joseph Joseph Helix er den britiske designmerkets svar på den klassiske potetpressen, og som mye fra Joseph Joseph har de gått en annen vei enn alle andre. I stedet for to håndtak som klemmes sammen, bruker Helix en enkel vridningsbevegelse: du legger potetene i skålen, vrir det fjærbelastede håndtaket et kvart omdrei, og poteten presses ut gjennom en perforert plate i bunnen. Det høres kanskje merkelig ut, men det fungerer overraskende godt – og er betydelig mer håndleddsvennlig enn tradisjonell pressing.
Den største fordelen med Helix er ergonomien. Vridningsbevegelsen fordeler belastningen mer likt mellom arm og skulder, i stedet for å konsentrere alt i håndleddet slik klassiske pressere gjør. I vår vurdering er dette verktøyet spesielt aktuelt for dem som har leddplager eller har opplevd at det å presse en hel kjele med kokte poteter blir slitsomt på klem-varianten. Du kan også presse med én hånd og holde skålen med den andre.
Designmessig er Helix laget i sterk plast med mekaniske deler i stål. Den er lett å vaske, tåler oppvaskmaskin, og er kompakt nok til å oppbevares i en skuff. Skalaen er liten – du presser omtrent én potet av gangen – så hvis du lager potetmos til store familier, må du regne med å gjenta prosessen flere ganger. For en–fire personer er tempoet likevel greit, og totaltiden blir neppe lengre enn med en vanlig presse.
Noen puritaner synes den fine potetskjorten som kommer ut av Helix er mindre luftig enn fra en klassisk kraftpresse, og at presseren føles mindre «ekte» i hendene. Det er rettferdig kritikk – et plastverktøy kan aldri matche tung Cromargan-stål for den taktile opplevelsen. Men Helix gjør jobben på en ny og mer tilgjengelig måte, og er et reelt alternativ for den som vil ha potetmos uten å slite armen ut.
Den sveitsiske budsjettmodellen som gjør jobben pålitelig
Zyliss er et sveitsisk kjøkkenutstyrsmerke med solid omdømme for praktisk design, og Beluga-potetpressen er deres inngangsmodell til kategorien. Den ligger i det rimelige segmentet, men har gjennomtenkt ergonomi og robust nok konstruksjon til å tåle daglig bruk i en vanlig husholdning. Dette er potetpressen du kjøper når du vet at du ikke trenger en tunggravert metallmodell, men fortsatt vil ha et verktøy som fungerer jevnt og jevnt.
Presseren har et blankt kammer, to håndtak som klemmes sammen, og en fast perforert bunnplate med hull i middels grovhet. Den er laget i en kombinasjon av plast og rustfritt stål – metall der det betyr noe (pressen og skjæreplaten), plast der vektreduksjon er ønsket (håndtakene). Resultatet er et verktøy som veier mindre enn premium-alternativene, men som likevel har nok styrke til å presse faste kokte poteter uten å flekse eller svikte i hendene.
I vår vurdering er Beluga et fornuftig valg for studenten, nyetablerte, eller den som er usikker på om potetpressingen kommer til å bli en fast del av matlagingshverdagen. Den koster en brøkdel av Cromargan-alternativene, men gir et fullt ut brukbart resultat. Hullmønsteret er finkornet nok til å lage silkemos for dem som piskes lett sammen med smør og melk, og grovt nok til at du kan lage gnocchi-deig uten at den blir klebrig.
Zyliss tilbyr to års garanti på produktet, og merket har lang historie med å stå bak kvaliteten. Det eneste å være klar over er at håndtakene, som er delvis i plast, tåler mindre enn metall over svært mange års bruk, og at pressen bør vaskes umiddelbart etter bruk for å unngå at tørkede poterester setter seg fast i hullene. For prisen er dette et pålitelig valg som du ikke kommer til å angre på.
Heirol er et finsk merke som har lang fartstid innen profesjonelt kjøkkenutstyr, og deres potetpresse i rustfritt stål er en god mellomvei mellom budsjettvariantene og premium-merkene. Det som gjør Heirol-modellen verdt å se på er at den leveres med tre utskiftbare skiver med ulik grovhet – fra fin purésilkemos via mellomgrov til en litt røffere struktur som er populær til side-potetmos og gnocchi.
Tre skiver er ikke bare en gimmick. I vår vurdering er det nemlig noen kokker som foretrekker en grovere mos fordi den gir mer tekstur og tar til seg sauser bedre, mens restaurantfolk ofte går for den fineste silen for Joël Robuchon-stilt purée med masse smør. Med Heirol får du muligheten til å variere etter hva retten krever, uten å måtte kjøpe flere verktøy. Skivene er i rustfritt stål og tas enkelt ut for vask.
Hele konstruksjonen er i rustfritt stål, også håndtakene, og verktøyet er laget for å tåle oppvaskmaskin. Det er en klassisk presseform med to armer som klemmes sammen, og kammeret er stort nok til å ta en hel mellomstor potet om gangen. Ergonomien er grei, men armlengdene er ikke fullt så lange som på WMF eller Rösle – noe som betyr at store hender eller svært harde poteter krever litt mer kraft.
Byggekvaliteten er solid uten å være overdådig. Dette er ikke en designgjenstand som skal vises frem i åpen hylle, men et funksjonelt verktøy som gjør jobben godt hver gang. For den som allerede vet at fin kontroll over potetmos-teksturen betyr noe, og som vil slippe å måtte velge den dyreste varianten for å få utskiftbare skiver, er Heirol et godt alternativ.
Den tunge presseren som lager potetmos som på restaurant
WMF Gourmet Potetpresser 26,5 cm er en tradisjonell pressemodell i tysk WMF-kvalitet. Hele verktøyet er laget i Cromargan rustfritt stål – WMFs egne spesiallegering som er kjent for å tåle både oppvaskmaskin, sure marinade og flere tiår med daglig bruk uten å ruste eller bli matt. Det merker du med en gang du tar den opp av esken: den er tung, balansert, og har den solide metallfølelsen et godt kjøkkenverktøy skal ha.
Prinsippet er enkelt. Du legger kokte poteter i kammeret i bunnen, klemmer håndtakene sammen, og potetene presses gjennom en perforert plate slik at du får et nett av fine poteter rett ned i bollen. Når du piskes sammen med smør og melk blir resultatet en luftig potetmos uten klumper, slik man gjerne får det på restaurant. I vår vurdering leverer WMF Gourmet et jevnere og finere resultat enn potetstampere og håndmixere, som lett gjør mosen klebrig ved overarbeidelse.
Verktøyet er også brukbart til noe mer enn poteter: kokte gulrøtter, søtpoteter, erter og epler blir alle puré-liknende på samme måte, og pressen kan brukes til å lage hjemmelaget gnocchi-deig eller spätzle. Den perforerte platen er fast montert, så det er ett hullmønster du forholder deg til – fint nok til silkemyk mos, grovt nok til at det går greit å presse. Håndtakene er ergonomiske og krever mindre kraft enn du kanskje tror.
Vasken etter bruk er den eneste jobben: kamret må skylles opp med det samme etter bruk, for hvis potet tørker inn i hullene blir det et ork å få ut. WMF Gourmet tåler oppvaskmaskinen godt – vi har ikke sett tegn til at Cromargan-overflaten tåklet. For den som lager potetmos mer enn én gang i måneden, og som ønsker et verktøy som varer resten av livet, er dette et av de tryggeste valgene i kategorien.
Det finnes tre hovedtyper potetpressere, og valget handler først og fremst om ergonomi og pris:
Type
Prinsipp
Best for
Klassisk to-håndtaks
Klemmes sammen
Allround, mest solgt, pålitelig
Vridningsmodell
Vris med en hånd
Leddvennlig, enklere for sporadiske brukere
Rivjernstil
Potet rives gjennom en sil
Mer grovkornet resultat, gnocchi-deig
Klassisk to-håndtaks er standarden og gir det jevneste og mest kontrollerte resultatet. Vridningsmodeller (Joseph Joseph Helix) er bedre for dem med svake håndledd eller leddplager. Rivjernstil brukes sjelden hjemme, men er populær i noen italienske kjøkken.
Materiale
Materialet avgjør både holdbarhet og brukervennlighet:
Materiale
Fordel
Ulempe
Rustfritt stål
Slitesterkt, tåler oppvaskmaskin
Tungere, kan bli misfarget på laveste kvalitet
Cromargan (WMF)
Ekstrem kvalitet, lever flere tiår
Dyrere
Plast med metalldeler
Lett, rimelig
Mindre holdbarhet på håndtakene
Unngå helt plast-pressere – de flekser under belastning og gir ujevn pressing. Hvis du velger plastmodell (som Joseph Joseph Helix), pass på at selve presseren og perforeringsplaten er i stål.
Skivestørrelse og grovhet
Noen pressere har faste perforeringsplater, andre har utskiftbare skiver med ulik hullgrovhet:
Hullstørrelse
Tekstur
Best for
Fin (2 mm)
Silkemyk, luftig
Restaurantpurée, potetmos til fiske- og kjøttretter
Middels (3—4 mm)
Litt tekstur, mer karakter
Familiemiddag, robusthverdags mos
Grov (5 mm+)
Tydelige små stykker
Gnocchi-deig, rustikk mos
WMF Gourmet har fast middels plate som passer de fleste, mens Heirol leverer tre utskiftbare skiver. Tre skiver er ikke strengt nødvendig for hjemmebruk, men gir deg fleksibilitet hvis du lager alt fra silkemyk purée til gnocchi-deig.
Ergonomi
Potetpressingen er hardere arbeid enn folk tror – du skal presse flere kilo med poteter på en kveld, og det belaster hånd, håndledd og skulder. Viktige ergonomiske faktorer:
Lengden på håndtakene — Lengre håndtak = mindre kraft trengt (WMF og Rösle vinner her)
Grepet — Myke eller ergonomiske håndtak reduserer belastningen
Vridningsbevegelse (Helix) — Fordeler belastningen mellom flere muskelgrupper
Vekten — Tyngre modeller er faktisk enklere å bruke fordi du legger vekten på
Vinkelen — Pressen skal kunne brukes naturlig uten at du må vri håndleddet
For dem med leddgikt eller kronisk håndsmerte, er Joseph Joseph Helix et alternativ verdt å vurdere. For dem med normal håndstyrke er en tyngre Cromargan-modell faktisk lettere i bruk fordi du bruker vekten som drivkraft.
Vasking og vedlikehold
Den største utfordringen med potetpressere er rengjøring. Kokte poteter er klebrige og setter seg fast i hullene hvis du ikke skyller umiddelbart. Viktige tips:
Skyll pressen innen få minutter etter bruk, helst før potetene rekker å tørke
Oppvaskmaskin er vanligvis greit for stålmodeller – sjekk produsentens anbefaling
Grove potetrester kan løsnes med en tannpirker eller spiss pinne hvis de setter seg fast
Lagre tørr – fuktige stålverktøy kan få rustflekker over tid, selv rustfritt stål
Slik lager du perfekt potetmos
Velg riktige poteter
Ikke alle poteter egner seg til mos. De beste er melne varianter med høyt stivelsesinnhold: Mandelpotet, Pimpernel og russet-type. Faste saladpoteter (rødskinnede, nypoteter) blir gjerne kleister og seige når de moses. Les mer om potetsorter fra Norsk Landbruksrådgivning.
Kok i saltet vann
Kok de skrelte potetene i rikelig vann med en god klype salt. Start i kaldt vann – dette gir jevnere gjennomkoking enn om du slipper dem i kokende vann. Kok til de er akkurat gjennomkokte, ca. 15—20 minutter avhengig av størrelse. Ikke overkok – det gir mest stivelse og klissete resultat.
Press mens de er varme
Press potetene mens de fortsatt er kokende varme, rett fra kjelen. Kalde poteter blir seige og vanskelige å presse, og moset mister den luftige konsistensen som gjør potetmos så god. Ha bollen klar og press direkte ned i den.
Tilsett smør først, deretter væske
Profesjonell kokketeknikk: tilsett smøret før melken. Smøret danner et tynt fettlag rundt stivelseskornene som forhindrer at de binder for hardt. Bruk rikelig med smør (100 gram per kilo poteter er utgangspunktet for restaurantkvalitet), og pisk det inn med en trespatel.
Juster konsistens med varm melk
Varm melken i en liten kjele eller mikro før du heller den i. Kald melk kjøler mos og gjør den tung. Tilsett forsiktig under omrøring til du får ønsket konsistens – den skal være luftig, men ikke rennende. Smak til med salt og fersk hvitpepper.
Serveringstips
Server potetmosen umiddelbart, eller hold den varm i en dobbeltkoker med lokk på. Mos som står for lenge blir seig og tung. Topp med en klatt ekstra smør og gressløk hvis du vil ha det litt finere.
Ofte stilte spørsmål om potetpressere
Er potetpresser bedre enn stavmikser?
Ja, markant bedre for potetmos. Stavmikseren og håndmikseren arbeider stivelsen i potetene for hardt, slik at den blir klebrig og seig (noen kaller det «tapetklister-effekt»). Potetpresseren pre gjennom hullene uten å ødelegge stivelseskornene, slik at moset forblir luftig og fluffig. For potetmos skal du aldri bruke stavmikser.
Kan jeg presse kalde poteter?
Det fungerer dårligere. Kalde poteter er mye hardere, og motstanden under pressing øker markant. Du får også et mindre luftig resultat fordi stivelsen allerede har stilnet. Varm potetene opp igjen i mikro hvis du må bruke rester, eller bruk dem til potetkaker eller andre retter som ikke krever silkemyk struktur.
Kan potetpresseren brukes til annet enn poteter?
Ja, til en rekke kokte grønnsaker og frukt. Gulrøtter, søtpoteter, erter, spinat og pastinakk blir alle fine puréer i en potetpresser. Kokte epler er også vanlig – flere britiske oppskrifter for eplemos anbefaler potetpresseren. Du kan også bruke den til å lage gnocchi-deig og spätzle.
Hvor ofte må jeg bytte potetpresser?
En god modell varer 15—30 år. De vanligste svake punktene er sveisepunkter i håndtak og fjærer som mister spennstigheten. Hvis hele pressen er i solid rustfritt stål eller Cromargan, vil den i praksis vare livstidlang. Plastdeler på rimeligere modeller er mer sårbare og kan knekke etter 5—10 år med daglig bruk.
Er det vanskelig å rengjøre en potetpresser?
Ikke hvis du skyller med en gang. Tørkede potetrester er plagsomme å fjerne, men fersk mos skyller rett av. Nesten alle stålpressere tåler oppvaskmaskin, og en liten børste kan brukes til å rense hullene hvis det er nødvendig. Nøkkelen er rutinen – ikke la den stå på benken «til senere».
